Dette er historien om javaneseren, hvordan den ble til og utbredelsen av rasen.

Hva er en Javaneser ?
Som Balineseren er en langhåret Siameser, er Javaneseren en langhåret Orientaler. De er godkjent i de samme farger og mønster som Orientaleren, til sammen 140 varianter.
Dette gjelder kun i FIFe, andre forbund tillater flere mønstre og noen også disse rasene med hvitt, så man kommer opp i rundt 200 varianter.
Forskjellen mellom en Balineser og en Javaneser er den samme som for Siameser og Orientaler; mens Balineseren er en masket katt, er Javaneseren helfarget. Siameseren og Balineseren har blå øyne, mens Orientaleren og Javaneseren har grønne øyne.
Navnet javaneser har ingen geografisk tilknytning til stedsnavnet.

Rase med mange navn
I USA er rasen kjent som "Orientalsk Langhår", i England heter den "Angora", i FIFe heter den "Javaneser" og i noen europeiske Independent-forbund heter rasen "Mandarin".

Rasebeskrivelse
Javaneseren er en vakker, balansert katt med vakkert og intelligent uttrykk. Typen er den samme som for siameseren, balineseren og orientaleren, de har det samme livlige temperamentet. Pelsen er medium lang, fin og silkeaktig, men ingen underull. Dette gjør pelsen lett å gre. Halen er lang, elegant og fjæraktig.

Historie - England
I 1890-årene var det noen langhårede katter som ble kalt Angora, disse hadde opphav fra perseren, men hadde lengre hode, større ører og lang, silkeaktig og ujevn pels.
Tidlig på 1900-tallet var ikke Angora lenger godkjent som egen rase i England. Angoraen ble glemt i mange år, og den eneste langhårsrasen som var godkjent i England var perseren.

Andre langhårsraser ble introdusert. Tyrkisk Van ble importert, og deretter Hellig Birma. Balineseren dukket opp i showsammenheng i 1975 og i 1981 ble den første Somalien født i England. Maine Coon ble gitt foreløpig godkjennelse i GCCF i 1988 og nå har de Champion status. Norsk Skogkatt ble godkjent av GCCF i 1989 og gitt Champion status fra 1. juni 1997, Ragdoll ble godkjent i mars 1990 og til slutt Tiffany i september 1990.
Dessverre har Angoraene blitt liggende etter, selv om de har vært godkjent av GCCF nesten like lenge som Balineseren og mye lengre enn Somalien.

Opphavet til Javaneseren i England
På slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet, ble Kernow Gerza og Kernow Koptos, avkom etter en parring mellom en sorrel Abyssiner og en brunmasket Siameser, brukt i Maureen Silsons avlsprogram. I 1971, fra en søster-bror parring, kom Southview Pavane, den første Cinnamon.

Men, disse to hadde arvet mer enn det lyse brune (cinnamon) genet fra sin abyssiner-pappa - de hadde også arvet genet for langhår, og ga dette videre til mange av sine kattunger. Selv om den ikke var den første som ble produsert, den første Southview-langhår som skapte begeistring var Trappist,
en langhåret Havana, som ble født i 1973. Trappist, kjent blant sine venner som Cuckoo, ble brukt i avl og var på Supreme Show i 1978.
Dette var starten på dagens engelske Angora - orientalsk langhår - som ikke er relatert til angoraen i forrige århundre, eller Tyrkisk Angora.

Dagens Angora i England
Mange av Kernow Gerza og Kernow Koptos avkom viste at de var bærere av langhårsgenet, og de ligger bak majoriteten av dagens engelske angora. For å beholde rasen, ble angoraen først parret med siameser og orientaler, og deretter med balineser når disse ble tilgjengelige, og disse parringene er fremdeles basisen i avlsprogrammet til angoraen.
Noen nye linjer har blitt produsert ved å parre balineser med orientaler, og deretter bruke de fullfargede, korthårede variantene tilbake på balineseren.
Så hvorfor, etter så mang år, har angoraen hatt så liten fremgang ?
Noe av grunnen er, med kontinuerlig parring med orientaler og balineser, essensielt for å øke genmengden og utvikle rasen, blir det produsert veldig mange angora varianter, og angora-masket ("uren" Balineser), som er brukbar i avl, men kan ikke stilles ut.
Slik det er med avl, kan man alltid regne med at i et blandet kull får du maskede langhår og de helfargede vil bli varianter !

Varianter og maskede Angora
Hvis en angora blir parret med en orientaler eller siameser, vil alle kattungene bli korthårede; selv om de ser ut som orientaler eller siameser, blir de registrert som Angora varianter. De er brukbare i et angora avlsprogram, siden man ved å parre en variant med en angora eller en balineser, vil halvparten av kattungene bli langhåret. (det er selvfølgelig ingen god ide å parre en masket variant med en balineser, fordi ingen av kattungene vil bli en fullfarget angora).

Balineser-maskede angora blir ofte produsert i angorakull. Disse kattene kan ikke bli registrert som balineser, som bare kan ha balineser, balineser-varianter og siameser i sin stamtavle, så de blir registrert som masket angora. Angora varianter og maskede angoraer blir brukt i avlsprogram for angora, men kan ikke bli brukt til å avle orientalere, balinesere eller siamesere, og de kan heller ikke stilles ut iflg. GCCF's regler.

Historikk - Skandinavia
Den første som avlet Javaneser i Skandinavia, var Jill Back i Sverige (La Bell).
Den 11.2.1989 ble det første kull med javaneservarianter født, i et kull på 5 ble det født 3 helfargede hunnkatter, 2 sorte - Hennie og Haifa, og en sjokolade - Havanna. Foreldrene til disse var GIC Vivelkattens Beady (BAL n) og CH Ivanthes Dolly d'Luxe (ORI b)
Havanna ble senere parret med EC S*Vildhussens Cato (BAL c), og her kom det 2 lilla varianter ut, Jasmin og Jezebel.
Hennie ble parret med GIC Aprikat Swedish Formula (BAL c 21), og 10.10.1990 ble Skandinavias første Javaneser født: La Bell Lancelot. Kullet var totalt på 4 kattunger, og inneholdt også en Lilla variant - Lavendela.

Det ble foretatt flere parringer, men ingen av disse ga javanesere.
Lancelot gikk videre i avl, og ble pappa til bl.a. La Bell The Queen Tammee (JAV h), La Bell Suzuki Driver (ORI c 24/JAV Var), La Bell Ulixes (ORI b/JAV Var) og La Bell Unni (ORI b/JAV Var).
La Bell The Queen Tammee gikk videre i avl hos Irene Eek Mangnusson, og ble mamma til mange av hennes javanesere; bl.a. S*Tammee's Firestick Eagle (JAV d 24), S*Tammee's Vanessa La Bell (JAV d 24) - som gikk tilbake til Jill Back - og den ikke ukjente S*Tammee's Viktor Viking (JAV b) - som ble eksportert til Ragnhild Hansen - (N) Hiro-Yoko.
Ragnhild Hansen var også den første i Norge til å oppdrette Javanesere. I 1994 kom den første - (N) Hiro-Yoko Alfa Mokka-Java (JAV b). Denne katten hadde bl.a. en fantastisk grønn øyenfarge som ungdyr. Hennes mor er (N) Hiro-Yoko Viktoria Valencia (BAL a). Det ble også født ytterligere
3 javanesere og varianter hos Ragnhild i årenes løp.
Etter hvert ble det født mange kattunger etter Viktor Viking, både barn, barnebarn og oldebarn.

Eva og Helge Kristiansen - (N) Mai Sita - er de som har oppdrettet flest Javanesere og javaneservarianter i Norge. Eva forteller:
Første parring gjorde jeg med Balineseren min GIC (N)Hiro-Yoko Lady Natasja og EC S*Tammees Viktor Viking. Barna ble født 7-12-94, og utfallet ble 2 javaneser gutter, 1 sjokolade(Ariel-Mori) og 1 sort (Ares-Shandiar - som har oppnådd tittelen EP).
Samme parring ble foretatt igjen, og den 19-4-95 ble det født 1 sjokoladejente (Beauty-Beryll) og 1 sjokoladegutt (Brown-Bonhomie) Begge disse barna har oppnådd tittelen EC.
Ved neste korsvei gjorde jeg en tilbakeparring, mellom Lady Natasja og hennes sønn Brown-Bonhomie. Utfallet her kom den 1-4-96 og det ble 4 javaneserkattunger, 2 sjokolader, 1 sort og en blå: EC (N)Mai Sita Duca-Bluemann.

Neste steg ble å kjøpe inn en ny hunnkatt, denne gang fra Solbjørg Karlsen. Katten heter Uniqe Soft Bronze av Karitzy, BAL e 21 (kullsøsteren til den ikke ukjente Unizetta).
Dette gjorde jeg for å få inn nytt blod - noe jeg aldri har angret på ! Hun ble parret med Duca-Bluemann og den 22-2-98 ble det født hele 4 Javanesere ! 1 creme gutt som dessverre døde av lungebetennelse bare 8 uker gammel og 3 blåskilpadde jenter.
I tillegg til disse nevnte kattene, har også Eva og Helge oppdrettet varianter.

Det ble etter en stund større interesse for javaneseren i Norge. Flere oppdrettere kom til, og noen av disse kan nevnes; Unn Else Krzywinski - av Ulse (N), Kari Malterud - av Snøpus (N), Sonja Haugen - av Ajnos-Katten (N), Ruth Erichsen Rokkones - of Baby Ruth (N), Kristin Roalstvedt - ab Fivlar (N), Anna Hetlelid - (N) Kachinas, Nina Sigurdsen - (N) Soulmate og Renate Myklevold - (N) Garden Glow.

Kari Malterud forteller:
I 1998 kjøpte jeg min første Javaneser, (N) Kachinas Charmin' Cicero (JAV n) fra Anna Hetlelid.
Han ble parret med (N) Felis Elegance Caramella La Rouge (ORI hs), og fikk 4 kattunger. 3 av disse var helfargede, og jeg beholdt selv den maskede varianten, IC Princess Serena Carcic av Snøpus (N), SIA j/JAV Var.
I 1999 kjøpte jeg meg en ny javaneser, (IND) Swe-Scot Pamela (JAV f), som ble mamma to ganger sammen med (IND) Swe-Scot Oliver (BAL b/JAV). De fikk til sammen 9 kattunger, hvorav 5 var javanesere, 1 har jeg beholdt selv; Lady Wizetta Pamoli av Snøpus (N), JAV n.
Min blåmaskede balineser IC (N) Mixed Emotion's Blue Diamond ble parret med IC Intermezzo's Second Chance (ORI ns), og Veni Vedi Vici av Snøpus (N), ORI n/JAV Var, ble født i oktober 2000. Siden har jeg hatt 2 kull med maskede javanesere, på til sammen 8 kattunger. 2 av disse er varianter, men ingen av disse kommer til å gå videre i avl.

Renate Myklevold forteller:
I 1999 kjøpte jeg meg min første javaneser som bursdagspresent til meg selv - S*Tammee's Jolly Jumper (JAV b). Året etter fødte hun mitt første variantkull, faren var min egenproduserte (N) Garden Glow Mr. Beaver (ORI b). Her kom det 3 sjokolade jenter og 2 lilla gutter. En av guttene ble solgt til Nina Sigurdsen (Mr. Faun), mens jeg selv beholdt Mr. Fog på fôr.
Jeg foretok også en parring mellom Mr. Beaver og Adla ab Fivlar (BAL n). Her beholdt jeg selv en blå variant-jente.
Neste steg var å parre Adla med min variant-gutt på fôr, og den 8. september i år ble min første javaneser født. Hun er lilla.

Red.anm: Vi har forsøkt å kontakte flere norske oppdrettere, beklageligvis uten noen tilbakemelding.

Utstillings- og avlsregler i Norge (NRR/FIFe)
Avlsreglene for javaneseren er ganske enkle. Man kan for eksempel parre en balineser med en orientaler, for å få ut varianter. Både de maskede og de helfargede korthårskattene kan gå videre i avl, da fortrinnsvis ved å parre de maskede med javanesere eller fullfargede varianter, og de fullfargede variantene med en balineser, en masket javaneservariant, javaneser eller en annen fullfarget javaneservariant.
Poenget er å ha klart for seg målrasen når man parrer flere raser sammen. Det er for eksempel ingenting i veien for å parre en masket variant med en annen masket variant (eller en balineser), dersom man har klart for seg at ALLE avkommene er å betrakte som maskede javanesere, som skal gå videre i javaneseravl. Så lenge det finnes en orientaler eller en javaneser bak en balineser, er den en masket javaneser.
Alle avkom som ikke når målrasen, som i dette tilfelle er javaneser, kommer på RIEX-stamtavle, og faller under regelverket for avlsgodkjenning. Kun de som er Javanesere vil få LO-tavle.
I FIFe kan vi stille ut variantene våre (i motsetning til i GCCF og USA), da vårt utstillingsreglement ikke tar hensyn til genotype (hva som er i stamtavlen til katten). Vi stiller for eksempel en SIA h/JAV Var sammen med andre SIA h, det samme gjelder en ORI n/JAV Var - den stiller i klassen sammen med de øvrige ORI n.
Når en katt har oppnådd tittelen Champion, regnes den automatisk som avlsgodkjent.

Teorier
Det finnes en rekke teorier blant oppdrettere av javanesere om hvordan man skal oppnå den best gjennomfargede katten. Mange solide javanesere sliter med dårlig gjennomfarging, og man har delte meninger om hva dette kommer av.
Siden javaneseren er den "siste på leddet", altså den som kan hente mest avlsmateriale fra de andre rasene - skulle man tro at javaneseren ikke slet med problemer som dårlig gjennomfarging, øyenfarge og type. Likevel er et slik at javaneseren har hengt langt etter orientaleren i gjennomfarge, men har jevnt over hatt bedre øyenfarge enn sin korthårede "bror". At typen har hengt etter, beror på at for få har vært villige til å gå den lengste veien, via siameseren for å hente inn type. Noen orientalere har vært brukt, men disse har ikke bidratt til noen nevneverdig typeforbedring.Nå skal det ikke sies at alle javanesere er like dårlige typemessig, bl.a. Eva og Helge Kristiansen har fått fram noen godt typede katter. Likevel er de fleste javanesere vi ser på utstilling i dag - middels bra.
Når man skal jobbe avlsmessig med en rase som javaneseren, er det mange ting man skal ivareta og tenke på. Øyenfargen - som skal være grønn - må ivaretas ved at man bare bruker katter med god øyenfarge - enten man velger å parre med javaneser, balineser, orientaler eller siameser. Ved å bruke katter med dårlig blåfarge eller manglende grønnfarge - gule øyne, reduseres sjansen for at javaneseren får grønne øyne. Man trenger bare å se på orientalere fra enkelte land, hvor det har vært samavlet med siameser i flere generasjoner. Siameseren har fått gradvis dårligere blåfarge - som har blitt brukt videre i avl, og som har resultert i en utvasket/blek grønnfarge på orientaleren.
Pelsen - som skal være lang, men også tettliggende (overhodet ikke "perseraktig" !!), må ivaretas ved at man har korrekt pels på de kattene som parres inn. En orientaler med "tykk" pels, kan gjøre pelsen på javaneseren tykkere og dermed perseraktig. Altså, javaneseren skal ikke ha mer pels enn sine korthårede søsken, men lengre hår.

Gjennomfarging er et tema som opptar javaneseroppdrettere, man har sett mange sjokolade og sorte som har hatt lysere hår mot bunnen av pelsen. Årsaken til dette fenomenet er at man har brukt dårlig gjennomfargede katter i avl, kanskje da katter man ikke har sett dette på. Noen skal ha det til at det er balineseren eller siameserens "skyld". Dette er ikke korrekt, da det er lett å skille en dårlig masket katt fra en godt masket katt. (Kommentar fra BHA: Det er imidlertid innmari vanskelig å se gjennomfarging på en masket katt - skal du selektere på gjennomfarging, må du bruke helfargede, godt gjennomfarge katter i flere generasjoner. Her gjelder begrepet WYSIWYG - what you see is what you get)
Her er det snakk om kunnskap, først og fremst, og ikke bruke en katt i avl bare fordi den er tilgjengelig. En masket katt med et "utmaskingsproblem", for eksempel ved at det er stor variasjon i fargene på pointsene, kan være lurt å unngå. En helfarget katt med ujevn farge enkelte steder, tyder også på et fargeproblem, og bør også unngås.
Noen mener at ved å parre inn godt gjennomfargede sorte katter, vil man få kun godt gjennomfargede katter ut. Her er teori og praksis forskjellig. Ved for eksempel å parre en sjokolade med en sort, kan de sorte avkommene bli godt gjennomfargede, mens de brune (sjokolade) blir ujevne i fargen. Sjokolade er en vanskelig farge, og er man i tvil om gjennomfargingen, bør man unnlate å la slike katter gå videre i avl.
(Kommentar fra BHA: Eumelanin, pigmentet som gir svart, blått, sjokolade og lilla og cinnamon og fawn - danner svart ved at pigmentkornene er formet på en spesiell måte og ligger tett, tett sammen. Så fort du putter på dilusjon, blir fargen dilutert, dvs vi slipper lys til mellom kornene. Denseheten blir liksom litt borte på blått. Sjokolade er laget av store korn som du ikke får pakket tett, og lilla - det er store kortn med masse luft i mellom. Neimen ikke rart at det er vanskelig med alle andre farger enn svart!)
Det finnes enda en årsak til at katter kan bli dårlig gjennomfarget - nemlig agouti-genet.
Genetisk sett er alle katter tabby, de solide "skjuler" det bare. Derfor kan man veldig ofte se noe vi kaller spøkelses-markeringer på en helfarget solid katt. Det ytrer seg som et mønster man kan se i godt dagslys, men som på en måte ligger som en tåke i pelsen. Ofte kan man på denne måten se hvilket mønster katten genetisk er - spottet - tigret eller klassisk tabby.
En teori er at jo oftere man parrer inn agouti-katter i solid-avlen, dess oftere ser man problemer med gjennomfarging. Det optimale er å parre solid på solid, deretter solid på solid, og holde agouti-kattene utenfor avlsprogrammet så lenge man kan.
Det samme gjelder ved innførsel av sølv i avlsprogrammet. Her finnes det stor variasjon i sølvets kvalitet, og ved å bruke dårlige sølvkatter, vil man pådra seg et problem både på sølvsiden og på ikke-sølv siden. Man vil da få avkom som er tvilsomme - "er dette sølv eller dårlig gjennomfarging ?". Derfor bør man kun la de avkom som virkelig har godt sølv gå videre i avl, og holde de "tvilsomme" utenfor. (Kommentar fra BHA: Med andre ord: seleksjon gjøres best ved at man selekterer på det man SER!)